Kryogeniske energilagringssystem i 2025: Transformere nettmotstand og låse opp nye verdistrømmer. Utforsk korleis avanserte kryogeniske teknologi formar den neste epoken av energilagring.

• Sammendrag & Nøkkelfunn
• Marknadsstørrelse, vekstrate & 2025–2029 prognoser
• Teknologisk oversikt: Prinsipp for kryogenisk energilagring
• Store aktørar & bransjeinitiativ (f.eks. Highview Power, Sumitomo Electric)
• Utplassering casestudier & global prosjektpipeline
• Kostnadstrender, effektivitet og ytelsesstandardar
• Politikk, regulering og nettintegrasjonslandskap
• Konkurransesituasjon vs. andre langvarige lagringsteknologiar
• Innovasjonspipeline: FoU, patent og neste generasjons løysingar
• Framtidsutsikter: Moglegheiter, utfordringar og strategiske anbefalingar
• Kjelder & Referansar

Sammendrag & Nøkkelfunn

Kryogeniske energilagringssystem (CESS) er i ferd med å bli ein avgjerande teknologi i den globale overgangen til lågkarbon energisystem, og tilbyr storskala, langvarig energilagring ved å flytande luft eller andre gassar ved ekstremt låge temperaturar. Frå og med 2025 ser sektoren ei akselerert kommersialisering, driven av behovet for å balansere intermittente fornybare genereringar og auke nettmotstanden.

Nøkkelprosjekt og utplasseringar i Storbritannia og Kina set standardar for bransjen. Highview Power, ein britisk pioner, har sett i drift verda sitt første kommersielle anlegg for flytande luft energilagring (LAES) nær Manchester, med ei kapasitet på 50 MW/250 MWh. Selskapet fremjar vidare prosjekt, inkludert eit 300 MWh-anlegg i Carrington, og har annonsert planar for fleire multi-GWh installasjonar i dei kommande åra. Teknologien til Highview Power blir nøye følgt som ein mal for nett-skala lagring, med selskapet som samarbeider med verktøy og nettoperatørar for å integrere LAES i nasjonale energistrategiar.

I Kina har China Energy Investment Corporation (China Energy) lansert eit 100 MW/400 MWh kryogenisk energilagringsdemonstrasjonsprosjekt i Jiangsu-provinsen, som er blant dei største globalt. Dette prosjektet er ein del av Kinas breiare satsing på å implementere langvarige lagringsløysingar for å støtte sine ambisiøse mål for fornybar energi og modernisering av nettet.

Appellen til teknologien ligg i dens skalerbarheit, bruk av rikeleg materiale, og evne til å tilby ikkje berre energilagring, men også tilleggstenester til nettet som frekvensregulering og reservekraft. I motsetnad til batteribaserte system, er CESS ikkje avhengig av kritiske mineral, noko som blir stadig viktigare gjeve bekymringar rundt forsyningskjeder og berekraftsmål.

Bransjeorganisasjonar som Energy Storage Association og International Energy Agency har identifisert kryogenisk lagring som ein nøkkelaktør for å oppnå netto-null mål, spesielt ettersom fornybar penetrering aukar. Dei næraste åra er venta å sjå ei rask oppskalering av kommersielle utplasseringar, med fleire multi-hundre MWh prosjekt i planleggings- eller byggjefase over heile Europa, Asia og Nord-Amerika.

Nøkkelfunn indikerer at, frå 2025 og utover, er kryogenisk energilagring i ferd med å gå frå demonstrasjon til kommersiell levedyktig, med kostnadsreduksjonar forventa ettersom produksjonen aukar og forsyningskjeder modnar. Sektoren er klar for betydelig vekst, støtta av politiske insentiv, mandat for deskarbonisering av nettet, og det akutte behovet for pålitelege, langvarige lagringsløysingar.

Marknadsstørrelse, vekstrate & 2025–2029 prognoser

Kryogenisk energilagring (CES) system, som lagrar energi ved å flytande gassar som luft eller nitrogen ved ekstremt låge temperaturar, får momentum som ein storskala, langvarig energilagringsløysing. Frå og med 2025 er den globale CES-marknaden framleis i ein tidleg kommersialiseringsfase, men er klar for betydelig vekst driven av auka integrering av fornybar energi, behov for fleksibilitet i nettet, og mål for deskarbonisering.

Marknadsstørrelsen for kryogenisk energilagring er estimert å vere i dei låge hundre megawatta globalt innan 2025, med ei total installert kapasitet som nærmar seg 500 MWh. Storbritannia er ein bemerkelsesverdig tidleg tilhengjar, med fleire demonstrasjons- og kommersielle prosjekt, inkludert det 250 MWh Carrington-anlegget utvikla av Highview Power, ein leiande CES-teknologileverandør. Highview Power har også annonsert planar for fleire prosjekt i Spania og USA, med mål om å implementere fleire gigawatt-timar med lagringskapasitet innan slutten av 2020-talet.

Vekstratene for sektoren er forventa å akselerere kraftig frå 2025 og utover, med samansatt årleg vekstrate (CAGR) projisert i området 30–40% fram til 2029. Denne utvidinga er underbygd av auka politisk støtte for langvarig energilagring i store marknader som Storbritannia, USA, og delar av Europa. For eksempel har den britiske regjeringa gitt finansiering til CES-demonstrasjonsprosjekt gjennom sitt Department for Business, Energy & Industrial Strategy, som anerkjenner teknologiens potensial for å støtte nettstabilitet og integrering av fornybar energi.

Flere andre selskap kjem inn i CES-marknaden, inkludert Siemens Energy, som utforskar kryogenisk og relaterte termiske lagringsløysingar, og Air Products, ein global leverandør av industrielle gassar med ekspertise innan kryogeniske prosessar. Desse firmaa er forventa å spele ei rolle i å oppskalere CES-utplasseringar, utnytte sine ingeniørkapabilitetar og globale rekkevidde.

Ser vi fram mot 2029, forventa bransjeprognosar at den globale CES-installert kapasiteten kan overstige 2–3 GWh, med kommersielle utplasseringar som utvidar seg utover pilotprosjekt til anlegg i storskala. Teknologiens evne til å tilby 8–12 timar eller meir med lagringsvarigheit plasserer den som ein sterk kandidat i segmentet for langvarig lagring, som komplementerer litium-ion batteri og pumpa hydro. Etter kvart som kostnadene synker og prosjekt erfaringa aukar, er CES forventa å ta ein aukande del av energilagringsmarknaden, spesielt i regionar med høg fornybar penetrering og behov for fleksibilitet i nettet.

Teknologisk oversikt: Prinsipp for kryogenisk energilagring

Kryogeniske energilagringssystem (CESS) er i ferd med å bli ei lovande løysing for storskala, langvarig energilagring, spesielt ettersom nettet integrerer høgare andelar av intermittente fornybare energikjelder. Kjerneprinsippet for CESS involverer å bruke overskotsstraum til å flytande atmosfæriske gassar—oftast luft—ved kryogeniske temperaturar (under -150°C). Denne flytande lufta blir lagra i isolerte tankar ved lågt trykk. Når etterspørselen etter straum aukar, blir den lagra flytande lufta fordampar og utvida gjennom ei turbin, som genererer straum når den går tilbake til gassform. Prosessen er termodynamisk, og bygger på den betydelige energitettheten mellom flytande og gassformig luft.

Teknologien er fundamentalt basert på tre stadier: lading (flytning), lagring, og utladning (kraftgjenoppretting). Under lading, driv elektrisk energi industrielle kjøleenheter som kjøler og komprimerer luft til den flytande. Den flytande lufta blir deretter lagra i vakuumisolerte beholdarar, som kan oppretthalde den kryogeniske tilstanden i lengre periodar med minimal fordamping. Når energi er nødvendig, blir den flytande lufta pumpa til høgt trykk, fordampar ved hjelp av omgivelses- eller avfallsvarme, og blir utvida gjennom turbinar for å generere elektrisitet. Rundturseffektiviteten for noverande system ligg typisk mellom 50% og 60%, med pågåande forsking som har som mål å forbetre effektiviteten gjennom integrering med avfallsvarme eller kalde kjelder.

Frå og med 2025 er den mest avanserte kommersielle utplasseringa av CESS leia av Highview Power, eit britisk selskap som er anerkjent for å ha pionert utvikling av storskala anlegg for flytande luft energilagring (LAES). Teknologien til Highview Power er modulær og skalerbar, med individuelle anlegg designa for 50 MW/250 MWh og oppover, noko som gjer dei eigna for nett-skala applikasjonar. Deres flaggskipprosjekt i Carrington, nær Manchester, er eit av verdas største operasjonelle LAES-anlegg, som tilbyr ikkje berre energilagring, men også nettjenester som frekvensregulering og reservekapasitet.

Andre merkbare deltakarar i bransjen inkluderer Siemens Energy, som utforskar integrering av kryogenisk lagring med industrielle prosessar, og Air Products, ein global leiar innan industrielle gassar og kryogeniske teknologiar, som leverer nøkkelkomponentar og ekspertise for flytning og lagringssystem. Desse selskapa samarbeider med verktøy og nettoperatørar for å demonstrere levedyktigheten til CESS i stor skala.

Ser vi framover, er utsiktene for kryogenisk energilagring positive, med fleire nye prosjekt som er annonsert for igangsetting i dei kommande åra over heile Europa, Nord-Amerika og Asia. Teknologiens evne til å tilby langvarig lagring (frå fleire timar til dagar), bruken av rikeleg og ikkje-giftige materialar, og dens kompatibilitet med eksisterande industriell infrastruktur plasserer den som ein kritisk aktør for dekaboniserte, motstandsdyktige kraftsystem. Pågåande framsteg innan prosessintegrering og effektivitet er forventa å ytterlegare auke konkurranseevnen til CESS i det utviklande energilandskapet.

Store aktørar & bransjeinitiativ (f.eks. Highview Power, Sumitomo Electric)

Kryogeniske energilagring (CES) system, som lagrar energi ved å flytande luft eller andre gassar ved ekstremt låge temperaturar, får momentum som ein storskala, langvarig energilagringsløysing. Frå og med 2025 er fleire store aktørar i ferd med å fremje kommersiell utplassering og oppskalering av prosjekt, med fokus på nettstabilitet, integrering av fornybar energi, og deskarbonisering.

Ein leiande aktør i denne sektoren er Highview Power, med hovudkontor i Storbritannia. Highview Power har pionert utvikling og kommersialisering av teknologi for flytande luft energilagring (LAES). I 2024 begynte selskapet bygginga av sitt 50 MW/250 MWh CRYOBattery™ anlegg i Carrington, nær Manchester, som er sett til å bli eit av verdas største operasjonelle kryogeniske energilagringsanlegg. Highview Power har annonsert planar om å oppskalere til gigawatt-time (GWh) prosjekt i Storbritannia og internasjonalt, med mål om å rette seg mot marknader i USA, Spania, og Australia. Teknologien til selskapet er designa for langvarig lagring (frå fleire timar til dagar), noko som gjer den eigna for å balansere intermittente fornybare genereringar og tilby nettjenester.

I Japan er Sumitomo Electric Industries, Ltd. aktivt i ferd med å utvikle kryogeniske energilagringsløysingar, og utnyttar sin ekspertise innan avanserte materialar og kraftsystem. Sumitomo Electric samarbeider med verktøy og forskingsinstitusjonar for å demonstrere integrering av CES med fornybare energikjelder, med mål om å ta tak i utfordringar knytt til nettets påliteligheit og energiovergang. Initiativa til selskapet er ein del av Japans breiare strategi for å oppnå karbonnøytralitet innan 2050, med pilotprosjekt som er venta å utvidast i dei kommande åra.

Andre merkbare deltakarar i bransjen inkluderer Siemens Energy, som utforskar kryogenisk lagring som ein del av sin portefølje av nett-skala energilagringsteknologiar. Siemens Energy er involvert i partnerskap og gjennomførbarheitsstudier for å vurdere den kommersielle levedyktigheten til CES i Europa og Nord-Amerika, med fokus på applikasjonar som toppkutt, frekvensregulering, og reservekraft.

Bransjeinitiativ blir også støtta av organisasjonar som Energy Networks Association i Storbritannia, som arbeider med interessentar for å legge til rette for integrering av langvarige lagringsteknologiar, inkludert kryogeniske system, i nasjonal energiinfrastruktur. Desse innsatsane blir komplementert av statleg finansiering og reguleringsstøtte, spesielt i regionar med ambisiøse mål for fornybar energi.

Ser vi framover, er utsiktene for kryogeniske energilagringssystem i 2025 og utover lovande, med store aktørar som akselererer kommersialisering, utvidar prosjektpipelines, og dannar strategiske partnerskap. Etter kvart som etterspørselen etter langvarig lagring aukar, er CES forventa å spele ei kritisk rolle i å muliggjere pålitelege, lågkarbon kraftsystem globalt.

Utplassering casestudier & global prosjektpipeline

Kryogeniske energilagring (CES) system, som lagrar energi ved å flytande luft eller andre gassar ved ekstremt låge temperaturar, får momentum som ein storskala, langvarig energilagringsløysing. Frå og med 2025 er fleire høgprofilerte utplasseringar og ei aukande global prosjektpipeline som understrekar teknologiens overgang frå demonstrasjon til kommersiell applikasjon.

Eit milepælsprosjekt i sektoren er det 250 MWh CRYOBattery™ anlegget i Carrington, nær Manchester, Storbritannia, utvikla av Highview Power. Sett i drift i 2024, er denne fasiliteten for tida det største operasjonelle anlegget for flytande luft energilagring (LAES) i verda, som tilbyr nettbalansering, reserve, og frekvensrespons tenester til den britiske nasjonalnettet. Prosjektets suksess har katalysert vidare interesse for CES, med Highview Power som annonserer planar for fleire britiske stader, inkludert ei 2.5 GWh pipeline av prosjekt under utvikling, som rettar seg mot både nett-skala og industrielle applikasjonar.

I USA har Highview Power inngått samarbeid med Tennessee Valley Authority (TVA) for å utforske utplassering av CES-teknologi i den sørøstlege delen av USA, med mål om å støtte TVA sine deskarbonisering og nettpåliteligheitsmål. Samarbeidet, annonsert i 2023, er venta å gi pilotprosjekt og potensielt større kommersielle installasjonar innan 2026.

Andre stader, Siemens Energy fremjar sine eigne kryogeniske lagringsinitiativ, og utnyttar sin ekspertise innan industriell gasshandtering og kraftsystem. Selskapet er involvert i forskingskonsortier og pilotprosjekt i Tyskland og EU, med fokus på å integrere CES med fornybar energi og hydrogenproduksjon.

I Kina evaluerer statseigde selskap som State Power Investment Corporation (SPIC) aktivt CES for nett-skala lagring, med pilotprosjekt på gang i regionar med høg fornybar penetrering. Desse initiativa blir støtta av nasjonale politikk som fremjar innovasjon innan energilagring og modernisering av nettet.

Ser vi framover, er den globale CES prosjektpipen forventa å utvidast raskt gjennom 2025 og utover, driven av behovet for langvarig lagring for å komplementere variable fornybare energikjelder. Bransjeanalytikarar forventar at CES-utplasseringar vil gå utover pilot-skala, med multi-hundre MWh og GWh-skala prosjekt under utvikling i Europa, Nord-Amerika, og Asia. Sektorens vekst blir vidare støtta av statleg finansiering, reguleringsinsentiv, og auka deltaking frå store verktøy og industrielle aktørar.

Kostnadstrender, effektivitet og ytelsesstandardar

Kryogeniske energilagringssystem (CESS), spesielt flytande luft energilagring (LAES), får fotfeste som ein storskala, langvarig energilagringsløysing. Frå og med 2025 er sektoren prega av pågåande kostnadsreduksjonar, inkrementelle effektivitetsforbetringar, og framveksten av kommersielle standardar.

Kapital kostnaden for kryogenisk energilagring har historisk sett vore høgare enn for litium-ion batteri, men nyare prosjekt indikerer ein nedadgåande trend. For eksempel rapporterer Highview Power, ein leiande utviklar og operatør av LAES-anlegg, at deira nyaste kommersielle prosjekt har som mål å oppnå kapital kostnader i området $500–$800 per kWh for storskala installasjonar. Dette er ein merkbar reduksjon samanlikna med tidlegare pilotprosjekt, som ofte oversteg $1,000 per kWh. Kostnadsforbetringane blir tilskrive modulære anleggsdesign, stordriftsfordelar, og framsteg innan varmeintegrering og luftflytningsteknologi.

Effektivitet forblir ein nøkkelutfordring for CESS. Rundturseffektiviteten for kommersielle LAES-system ligg typisk mellom 50% og 60%, avhengig av integrering av avfallsvarme og kalde gjenopprettingar. Highview Powers nyaste anlegg, som Carrington-prosjektet i Storbritannia, er designa for å oppnå effektivitetar i den øvre enden av dette spekteret ved å utnytte industrielle avfallsvarmestrømmer og avansert termisk styring. Sjølv om dette er lågare enn 80–90% rundturseffektivitet for litium-ion batteri, er evnen til CESS til å tilby multi-timars til multi-dagers lagring i nett-skala ein betydelig fordel for integrering av fornybar energi og nettstabilitet.

Ytelsesstandardar blir etablert ettersom fleire kommersielle prosjekt blir sett i drift. Carrington LAES-anlegget, for eksempel, er designa for ei kapasitet på 50 MW/250 MWh, med ein forventa operativ levetid som overstiger 30 år og minimal ytelsesforringing over tid. Denne lange aktivalevetida og bruken av rikeleg, ikkje-giftige materialar (primært luft og stål) bidrar til gunstige livssyklus kostnader og berekraftprofilar.

Ser vi framover til dei kommande åra, er bransjeaktørar som Highview Power og Siemens Energy forventa å ytterlegare redusere kostnadene gjennom større utplasseringar og teknologisk optimalisering. Sektoren ser også interesse frå verktøy og nettoperatørar som søker alternativ til kjemiske batteri for langvarig lagring. Etter kvart som fleire prosjekt når kommersiell drift, vil reelle ytelsesdata forfine kostnads- og effektivitetforventningar, og støtte bredare adopsjon av kryogeniske energilagringssystem.

Politikk, regulering og nettintegrasjonslandskap

Kryogeniske energilagringssystem (CESS), spesielt dei som er basert på flytande luft energilagring (LAES), får auka merksemd i den globale energiovergangen på grunn av deira potensiale for storskala, langvarig energilagring. Frå og med 2025 utviklar det politiske og reguleringsmessige landskapet seg for å imøtekomme og akselerere utplassering av slike teknologiar, med fokus på nettintegrasjon, marknadsdeltaking, og deskarboniseringsmål.

I Den europeiske union er det politiske rammeverket forma av Den europeiske kommisjonen sitt Fit for 55-pakke og Clean Energy for All Europeans-pakke, som understrekar behovet for fleksible, lågkarbon energilagringsløysingar. Kryogenisk lagring blir anerkjent som ein lovande teknologi for å tilby nettjenester som frekvensregulering, reservekapasitet, og tidsforskyvning av fornybar energi. EU sitt innovasjonsfond og Horizon Europe-program har gitt finansiering til demonstrasjonsprosjekt, og fleire medlemsland oppdaterer sine nettreglar for å legge til rette for deltaking av ikkje-batteri lagringsteknologiar.

Storbritannia er i front av CESS-utplassering, med støttande politikk frå Department for Energy Security and Net Zero. Den britiske regjeringa sitt Contracts for Difference (CfD) ordning og Capacity Market blir tilpassa for å inkludere langvarig lagring, og gjer det mogleg for prosjekt som dei utvikla av Highview Power—ein leiande aktør innan kryogenisk lagring—å sikre inntektsstrømmer. Highview Powers Carrington-prosjekt nær Manchester, som forventa å bli operativt i 2025, er eit flaggskip eksempel, designa for å tilby 50 MW/250 MWh med lagring og nettjenester. Den britiske nasjonalnettet ESO arbeider også med å integrere slike aktiva i balanserings- og tilleggstenestemarknader.

I USA har Department of Energy (DOE) lansert initiativ under Long Duration Storage Shot, med mål om å redusere kostnaden for nett-skala lagring med 90% innan 2030. Kryogenisk lagring er kvalifisert for føderal finansiering og stønad for demonstrasjon, og Federal Energy Regulatory Commission (FERC) vurderer marknadsreglar for å sikre rettferdig tilgang for alle lagringsteknologiar. Stat som California og New York oppdaterer sine ressurskapasitets- og tilknytningsreglar for å imøtekomme langvarig lagring, inkludert CESS.

Nettintegrasjon forblir ei teknisk og reguleringsmessig utfordring, ettersom kryogeniske system har unike driftskarakteristikker samanlikna med batteri. Det er arbeidd med å standardisere tilknytingskrav og marknadsdeltakingsreglar, med bransjeorganisasjonar som U.S. Energy Storage Association og ENTSO-E (European Network of Transmission System Operators for Electricity) som gir rettleiing og lobbyvirksomhet.

Ser vi framover, er dei næraste åra venta å sjå vidare politisk forbetring, med auka anerkjennelse av rolla til kryogenisk lagring i å støtte integrering av fornybar energi, nettpåliteligheit, og deskarbonisering. Etter kvart som reguleringsrammeverka modnar, og fleire demonstrasjonsprosjekt beviser teknologiens verdi, er CESS klar til å bli ein nøkkelkomponent i det globale energilagringslandskapet.

Konkurransesituasjon vs. andre langvarige lagringsteknologiar

Kryogeniske energilagringssystem (CESS), også kjent som flytande luft energilagring (LAES), får fotfeste som ei konkurransedyktig løysing i landskapet for langvarig energilagring (LDES), spesielt ettersom nettoperatørar og verktøy søker skalerbare, fleksible, og lågkarbon alternativ for å balansere auka andelar av variabel fornybar energi. Frå og med 2025 er CESS posisjonert saman med andre LDES-teknologiar som pumpa hydro lagring (PHS), flytbatteri, og komprimert luft energilagring (CAES), kvar med distinkte fordelar og avgrensingar.

Ein nøkkeldifferensierande faktor for kryogeniske system er deira evne til å tilby multi-timars til multi-dagers lagring i nett-skala utan dei geografiske avgrensingane til PHS eller CAES. I motsetnad til PHS, som krev spesifikke topografiske trekk, og CAES, som er avhengig av eigna underjordiske hulrom, kan CESS plasserast fleksibelt nær etterspørselssenter eller fornybare genereringsstader. Denne fleksibiliteten blir eksemplifisert av prosjekt frå Highview Power, ein leiande utviklar i sektoren, som har sett i drift og utviklar fleire store LAES-anlegg i Storbritannia og internasjonalt. Deres 50 MW/250 MWh CRYOBattery™ prosjekt i Carrington, Storbritannia, er blant verdas største ikkje-hydro LDES-anlegg, og demonstrerer kommersiell levedyktighet og skalerbarheit.

Når det gjeld effektivitet, oppnår CESS typisk rundturseffektivitetar på 50–60%, som er lågare enn litium-ion batteri (80–90%) men samanliknbart med eller betre enn CAES, spesielt når avfallsvarme og kalde integrering er optimalisert. Teknologien er også prega av lange aktivalevetider (20–40 år), ikkje-brennbare materialar, og fravær av kritiske mineralavhengigheiter, noko som står i kontrast til bekymringar rundt forsyningskjeder og sikkerheit knytt til litium-ion og enkelte kjemiar for flytbatteri. Vidare kan CESS levere ei rekkje nettjenester, inkludert frekvensregulering, reserve, og black start kapabilitetar, som aukar verdiforslaget.

Kostnadskonkurranse er eit sentralt fokus for CESS-utviklarar. Kapital kostnadene er for tida høgare enn modne PHS, men er forventa å synke ettersom produksjonen aukar og forsyningskjeder modnar. Highview Power og andre bransjeaktørar sikter mot nivåiserte lagringskostnader (LCOS) som kan rivalisere eller underby litium-ion for varigheiter utover 8–10 timar innan slutten av 2020-talet. Den modulære og plasseringsfleksibiliteten til CESS er forventa å drive adopsjon i marknader med begrensa PHS-potensial og høg fornybar penetrering.

Ser vi framover, vil den konkurransedyktige posisjonen til kryogenisk energilagring avhenge av vidare kostnadsreduksjonar, vellykka store utplasseringar, og støttande politiske rammeverk. Etter kvart som deskarbonisering av nettet akselererer, er CESS klar til å spele ei betydelig rolle i den globale LDES-miksen, spesielt der geografiske og sikkerheitsmessige avgrensingar begrensar andre teknologiar.

Innovasjonspipeline: FoU, patent og neste generasjons løysingar

Kryogeniske energilagringssystem (CES), spesielt dei som er basert på flytande luft energilagring (LAES), får momentum som ei lovande løysing for storskala, langvarig energilagring. Frå og med 2025 er innovasjonspipen i denne sektoren prega av betydelige FoU-investeringar, patentaktivitet, og framveksten av neste generasjons løysingar som har som mål å forbetre effektivitet, skalerbarheit, og integrering med fornybare energikjelder.

Ein leiande aktør i feltet, Highview Power, har vore i front av kommersialisering av LAES-teknologi. Selskapet sine patenterte prosessar fokuserer på flytning av luft ved låge temperaturar, lagring av den i isolerte tankar, og deretter gassifisering for å drive turbinar og generere elektrisitet når det er nødvendig. Highview Powers FoU-innsatsar er for tida retta mot å forbetre rundturseffektiviteten, redusere kapital kostnadene, og integrere CES med nettjenester og industriell avfallsvarme gjenoppretting. Deres 50 MW/250 MWh CRYOBattery™ anlegg i Storbritannia, operativt sidan 2023, fungerer som ein testarena for neste generasjons systemforbetringar og digitale kontroller.

Patentaktiviteten innan kryogenisk lagring er robust, med innleveringar som dekkjer avanserte varmevekslarar, nye isolasjonsmaterialar, og hybridisering med andre lagringsteknologiar. Siemens Energy og Air Products and Chemicals, Inc. er merkbare for sine intellektuelle eigedomsporteføljar innan kryogenisk prosessengineering og industriell gasshandtering, som blir tilpassa for nett-skala energilagringsapplikasjonar. Desse selskapa utnyttar tiår med ekspertise innan kryogenikk for å utvikle modulære, skalerbare lagringsenheter og for å optimalisere dei termodynamiske syklusane involvert.

Innovasjonspipen inkluderer også samarbeidsprosjekt for FoU. For eksempel, National Grid i Storbritannia samarbeider med teknologileverandørar for å vurdere nettintegrasjonspotensialet til CES, med fokus på rask respons og tilleggstenester. Samtidig finansierer initiativ frå det amerikanske energidepartementet forsking på avanserte materialar for kryogeniske tankar og bruken av CES i mikro-nett og avsides liggande stader.

Ser vi framover til dei kommande åra, er sektoren forventa å sjå utplassering av større, meir effektive CES-anlegg, med pilotprosjekt i Europa, Nord-Amerika, og Asia. Fokuset vil vere på å auke lagringsvarigheita (8–12 timar og utover), forbetre systemfleksibiliteten, og redusere livssyklusutslipp. Etter kvart som fornybar penetrering aukar, er CES posisjonert til å spele ei kritisk rolle i nettbalansering og deskarboniseringsstrategiar, med pågåande FoU og patentaktivitet som sikrar ei jamn straum av teknologiske framsteg.

Framtidsutsikter: Moglegheiter, utfordringar og strategiske anbefalingar

Kryogeniske energilagringssystem (CES), spesielt dei som er basert på flytande luft energilagring (LAES), er klare for betydelig utvikling i 2025 og dei kommande åra, driven av den globale satsinga på nettfleksibilitet og deskarbonisering. Etter kvart som penetreringa av fornybar energi aukar, blir behovet for storskala, langvarige energilagringsløysingar meir akutt, noko som plasserer CES som ein lovande teknologi på grunn av dens skalerbarheit, plasseringsfleksibilitet, og bruk av rikeleg materiale.

Nøkkelaktørar i bransjen fremjar kommersiell utplassering. Highview Power, ein britisk pioner, leiar sektoren med sin LAES-teknologi. I 2024 begynte Highview Power bygginga av eit 300 MWh LAES-anlegg i Carrington, Storbritannia, som forventa å bli operativt innan 2026. Dette prosjektet er sett til å bli eit av verdas største ikkje-hydro, langvarige energilagringsanlegg, som demonstrerer skalerbarheita og kommersielle levedyktigheten til CES. Selskapet har også annonsert planar for fleire prosjekt i Europa og Nord-Amerika, med mål om å levere gigawatt-skala lagring innan slutten av 2020-talet.

Andre merkbare selskap inkluderer Siemens Energy, som utforskar integrering av kryogenisk lagring med industrielle prosessar, og Air Products, ein global leiar innan industrielle gassar, som undersøker synergiar mellom kryogenisk lagring og hydrogeninfrastruktur. Desse samarbeida understrekar potensialet for CES til å støtte både nettbalansering og sektor-kopling, spesielt ettersom hydrogen- og fornybar energimarknader utvidar seg.

Moglegheiter for CES på kort sikt inkluderer å tilby nettjenester som frekvensregulering, toppkutt, og reservekraft, spesielt i regionar med høg fornybar penetrering. Den modulære og plasseringsfleksibiliteten til CES-system gjer det mogleg å implementere nær urbane senter eller fornybare genereringsstader, noko som reduserer overføringsbegrensningar. I tillegg adresserer bruken av ikkje-giftig, lett tilgjengeleg luft som arbeidsvæske miljø- og sikkerheitsbekymringar knytt til enkelte batterikjemiar.

Men utfordringar gjenstår. CES-system står for tida overfor høgare kapital kostnader og lågare rundturseffektivitetar (typisk 50–70%) samanlikna med litium-ion batteri. Pågåande FoU er fokusert på å forbetre effektivitet, redusere kostnader, og optimalisere integrering med andre energivektorar som avfallsvarme og hydrogen. Politisk støtte, marknads mekanismar for langvarig lagring, og klare inntektsstrømmer vil vere kritiske for å akselerere kommersiell adopsjon.

Strategiske anbefalingar for interessentar inkluderer å fremje offentleg-private partnerskap for å redusere risikoen for tidlege prosjekt, støtte demonstrasjonsanlegg, og utvikle reguleringsrammeverk som anerkjenner den unike verdien av langvarig lagring. Etter kvart som teknologien modnar, er CES forventa å spele ei viktig rolle i å muliggjere pålitelege, lågkarbon kraftsystem innan slutten av 2020-talet og utover.

Kjelder & Referansar

• Energy Storage Association
• International Energy Agency
• Siemens Energy
• Sumitomo Electric Industries, Ltd.
• European Commission
• ENTSO-E
• National Grid